Psykosen er del av virkelighet

 Hvis du spør meg så er psykose et like universelt begrep som plante, og jeg kan forestille

meg at det finnes like mange typer psykose som det finnes atomer i universet. Kanskje

dette er alt for mange. Det er nok mer atomer i universet enn det er psykoser ? Fysikere

har enda til gode å diagnostisere et atom med denne betegnelse ? Atomet, tenker jeg, er

hva fysikeren ser i speilet etter å ha slipt og pusset linsene. Akkurat etter denne

setningen, så er det på sin plass å skrive, at for å forstå hva psykose er, så må en ha et

slags helhetlig bilde av hva bevissthet er, for psykose er grunnleggende hva angår

bevisstheten.

Psykose er definert som det å ha en alvorlig forstyrret virkelighetsoppfatning og, eller en

forvirringstilstand snl.

Den allmenne definisjon av psykose er etter min mening mildt sagt problematisk. For det

første, så har ikke vitenskapen om virkeligheten startet enda i det hele tatt, og det er

store uenigheter om hva den skulle bruke som utgangspunkt, eller grunnlag.

Virkeligheten, tenker jeg, er alt som er. Realiteten er en del av virkeligheten og er forbindelsen mellom de som erkjenner. Realiteten er de faste punktene.  

At virkeligheten er objektiv er den enklestes bevis for Gud. Og den mest kompliserte.

Hvis jeg sier at jeg har universet rundt meg, så vil de fleste være enig ?

 Hvis jeg sier

videre at universet er et energinivå rundt meg hvor skyen representerer tingenes

muligheter. Så vil mange fremdeles være enig, men færre vil være enig i dette enn at jeg

har universet rundt meg. Hvis jeg sier at jeg er menneske, så vil mange være enig.

Psykose kan forståes i mange forskjellige modeller. La oss kalle denne første for

“enigheten”.

Så langt er det stor enighet om forestillingen.

"enigheten" er kun en av formene for psykose.

Jeg oppfatter at universet er en kjerne. Akkurat som livet er en kjerne inne i universet.

Min oppfattelse er at det inngår og utgår tråder av universet og livet. Universet og livet,

som jeg kaller for det kodeværende, er linser som den erkjennende kjenner virkeligheten

gjennom.

En av årsaken til en form for psykose tror jeg, er at en orbital i bevisstheten fylles opp

med KRAFT, sånn at bevisstheten gjør sprang. I ondartet form gjøres spranget utover og

i godartet form , så kommer fokus inn igjen i mer stabile baner ? Mulig at en gang i

evolusjonens historie, instinktene ble fulle av libido (Freud), og språket ble på denne

måten mulig. Språket ble satt opp rundt individet og forbandt grupper med hverandre

som en elektronsky. Menneskene begynte etter hvert å danne abstrakte begreper for

erfaringer som tidligere var gjemt i dypet av bevisstheten. Noen av disse begreper er blitt

til brilleglass for menneskene og det er uklart hvordan naturlovene er når glassene ikke

er der, eller om de ville være der i det hele tatt ? Se Ludwig Wittgenstein. Han mener at

menneskeheten er låst fast i språkets sirkler.

I sirklene så finnes her nøkler som kan brukes til å kommunisere med andre arter. Vi har

tilgang til ørn og bjørn. Vi har tilgang til slange og lam. Vi deler de mest grunnleggende

sirkler med andre skapninger. På disse sirkler finnes nøklene. En av disse nøkler har fått

betegnelsen "jeg". Disse nøklene kaller jeg elementer. Hvis jeg tar på meg filosofens sko, så

kan jeg låne øyne og ører fra evigheten og se alt dette hinsides menneske, livet og

universet. For dette øyet ser det ut til at universet selv er et element i en høyere orden. En

som er fortrolig med data vil kunne åpne universet og se universets felt. I dette felt er

universets elementer. 

Livet er ett av disse. Hvis vi åpner livet, så oppstår felt her hvor planter

og dyr er de ytterste 2 elementer på/i livets sirkel/felt. Åpner vi sirkelen/kjernen/elementet

hvor vi tenker at "vi" befinner oss, så oppstår dette feltet/sirkelen osv. osv. Dette er beskrevet

av blant andre Carl von Linné. Aristoteles er vel den som først nedtegnet den logiske orden

for ettertiden.

Noen typer psykose tror jeg, har samme årsak som mange somatiske tilstander og er

ubalanse. I avsnittet over er det blant annet spor av ubalanse mellom fornuften og

erfaringen. For erfaringen, så er jo livet mye mer enn et element ! Når ladning i fornuften er

sterk i forhold til kjernen oppstår ubalanse. Denne ubalansen er det flere tenkere som har

advart om farene ved. Friedrich Nietzsche er vel den tydeligste representant for disse

advarslerne.

Blant annet tror jeg noen typer psykose og somatiske sykdommer starter som inntrykk som

har dannet tyngdefelter i bevisstheten som oppmerksomhet og fokus trekkes mot. (se

psykoanalysen og Sigmund Freud)

Dette er kjerner som ikke er selvet men utenfor selvet. Disse "falske kjerner" trekker på

oppmerksomhet og inntrykk. Identifikasjon med kjerner og strømmer i disse "systemene" er

ikke alltid i livets interesse. ( Se Eckhart Tolle ) Inntrykk legger seg rundt disse og lager

større ubalanse. Disse kjerner som er utenfor det ekte selvet, trekker på livskrefter og

kognitiv funksjon. Dette kan illustreres som tegningen over. I disse "falske kjerner" i

bevisstheten oppstår det trykk som sender "bølger" ut til overflaten i form av symptomer som

hodepine, tankeforstyrrelser, verk i kroppen eller vrangforestillinger. Når det er mange sånne

"falske kjerner" i bevisstheten så er psykosen så komplisert at det er tidsbesparende og

mindre kostbart å betegne det med f. eks. schizofreni. Denne betegnelsen er fruktbar hvis

målet er å spare penger, men den fører til lidelse for den enkelte.

Hvert vesen er spesielt. Dette er den mest allmenne sannhet som er et paradoks.

Schizofreni er et slikt paradoks. Hvis menneske møtes som det det er og blir tatt på alvor, så

kan helbredelse lettere finne sted.

Disse bølgene kan oppdages som tråder i opplevelsen, men før de oppdages er de utenfor

den våknes rekkevidde. Jeg oppdaget dem første gang fordi de forsvant under innflytelse av

opium.

Heldigvis så fortsatte jeg ikke med opium og er glad for dette, for under innflytelse av

opiater, så blir det vanskelig å få bevisst adgang på disse tunneler som går ut og inn av

kjerner. 

Når jeg først snakker om narkotiske stoffer, så vil jeg understreke at virkningen er

høyst individuell hva angår å gjøre tilstand annerledes. Men jeg tenker, at har først

menneskene startet med å skulle være livets beskyttelse på planeten og når de er slått seg

sammen i stater og samfunn, så må de erverve seg innsikt også i de ulike tilstander og

muligheter som narkotika kan lette eller hemme tilgangen til. I fremtiden, så vil det være et

eget departement som får oppgaven å være ansvarlig for tema som avhengighet og stoffer

som endrer opplevelsen ? Dette skriver man ikke om hvis en ønsker å komme på trykk eller

stige i akademiske og kulturelle sirkler. I middelalderen var det forbud mot å dissekere lik

også. Noe som var hemmende for medisinen som vitenskap. Det er rart å tenke på at selv

høyt skolerte folk er under så sterk innflytelse av fordommer og holdninger ervervet i

oppvekst og modningsprosess. Disse fordommer ligger som tykke lag utenpå det kollektive

sinn og skygger for erkjennelsen av mye av bevisstheten. Samtidig er det klokt å ta hensyn

til den allmenne mening, men det er ikke klokt å fortsette i blinde på den måten som har vært

vanlig i kulturen. På samme måte som narkotiske stoffer er viktig å stoppe ved for

undersøkelse, så er viljen til makt svært viktig å være klar over kan være en alvorlig fare for

et godt samfunn. Se Nietzsche sine refleksjoner om dette. Ikke glem at Nietzsche er en slik

kjerne i bevisstheten som faktisk er et vesen med et vesen sine krefter til å øve innflytelse på

ditt og mitt liv. Noe av det han skriver kan være hemmende for et godt samfunn. Men noe er

også til det beste for samfunnet og det gode liv.

Noen ganger så trenger man å sette i gang bevegelse av de små sirklene for at en skal bli

klar over disse tråder som kan være veiviser til hvor årsaken er. Det går tråder ut og inn av

tingene. Disse trådene er for erfaringen tunneler. Tunnelene kan skjematisk settes opp som

sirkler rundt et punkt, som illustrasjonen over. Det går som regel mer enn en tråd inn og ut

av en ting.

Universet er en ting. Livet er en ting. Menneske er en ting. Mellom menneske og sentrum i

universet, er det område som man vanligvis forbinder med bevissthetens prosesser, som

språk, følelser, drømmer og ellers ubevisste ting som for en stor del er beskrevet i

litteraturen.

Fornuften er hvor hovedvekten av fokus er rettet mot i den kulturelle oppdragelsessituasjon.

Fornuften, tenker jeg, består av orbitaler der hvor en eller flere av disse består av begreper.

Begreper kan i beste fall beskrive overflaten av "ting", men mye kan tyde på at bevisstheten

er dypere enn overflaten. Bare tenk på området fra og med menneske, til og med sentrum i universet.

 Dette området er psykologene mest kjent for å ha kjennskap til, og jeg er til en

viss grad enig i dette. Jeg står mye på Stanislav Grof sine skuldre og sier at mange av de

mest innflytelsesrike psykologer i litteraturen, beskriver områder av psyken, og når disse

tenkere sin beskrivelse kommer i konflikt med hverandre skyldes dette at de beskriver

forskjellige lag av psyken og at en helhetlig modell av bevisstheten vil vise dette.

Vi er akkurat nå nylig gått inn i bevissthetens årtusen og vi vet sannsynligvis veldig lite.

Stanislav Grof sine observasjoner kan tyde på at et menneske har vært i flere liv tidligere og

at det er flere liv etter dette. Jeg tenker meg at undersøkelsene og arbeidet til Carl Gustav

Jung også er nærværende for leseren.

Grof snakker også om transcendentale tilstander der den personlige del av bevisstheten

overskrider det personlige og kan omfatte også hele menneskeheten, alt liv og hele

universet. Dette kan jeg selv vitne om, og en må spørre på en åpen måte hva som egentlig

foregår i en psykose og i endrede tilstander. Det er arrogant å utelukke kilder for

hallusinasjoner som er andre enn hjernen. Vi er jo alle enige om at universet virkelig er til og

at det er rundt den enkelte ? Illustrasjonen under kan vise hvordan en transcendering i

endrede tilstander kan være.

De ytterste sirkler er hvor man bør starte å nøste opp en psykose hvor årsaken er et inntrykk

? 

Det første en terapeut ser etter, er om det er et menneske eller om det er en annen art

som kommer i møte med det. Så ser hen muligens hvilket kjønn det er. Så, kanskje det

undersøker hvilket språk det snakker. Og ut i fra dette, så blir det klart at allmenne sirkler er

ytterst, og spesielle sirkler er innenfor disse ? 

En psykolog har tradisjonelt vært opptatt av å

avdekke lag for lag innover mot kjerner og mønstre av kjerner helt til konflikten eller

spenningen er kommet i naturlig balanse. Når de allmenne sirkler ytterst løser seg opp, så

kommer en inn til de mer personlige og spesielle sirkler hvor språket ikke lenger kan

betegne ? Her kan andre former for terapi være virksomme enn samtale.

På reisene oppleves trådene som tuneller som reiser foregår i. Dette kan illustreres som

sirkler og hvis jeg nevner mer om tuneller, så blir jeg straffet av gudene for her stopper

forståelsen til maskiner. I denne verden blir det en maskin ikke kan forstå, regnet som, ikke

saklig.

Jeg kunne ha sakt noe om tuneller som er lys og går inn i navlen, men da risikerer jeg å bli

stemplet som heks, så det beste er at det høres ut som galskap, så slipper jeg kanskje

flammene. Noen ganger lurer jeg på hva som er verst. Jeg håper jeg ikke nevnte noe om

magene.

I en psykose, så kan det være vanlig å stå fast i noen "ting". Disse "ting" finnes der ofte

paralleller til i personlig eller kollektiv bevissthet. Noen av dem i "psykose" kan grunnlegge

hele disipliner i vitenskapen. 

I illustrasjonen over, har jeg stoppet ved 3 og 5, og 5 og 3.

Dette er bare 2 av de "ting" det går an å stoppe ved (5 & 3) & (3 & 5)

Hvis en tenker seg at illustrasjonen er modell av bevisstheten, så tenker jeg at den + teksten

kan skape inntrykk av hva svaret mitt på hva en psykose kan være.

Årsak er mangfoldig som vesener i universet.

Spranget ut er ledsaget av intensitet og kamp, mens spranget inn er ledsaget av forløsning

og avspenning.

De av dere som liker analyse kan jo forsøke å sette disse setninger inn i tabeller. Det er en

form for rasjonell psykose. De fleste er rasjonelle som de med magene. Har noen av dere

hørt latter fra magen og latt lyset skinne inn i den ? En trenger ikke nødvendigvis å være

Lucifer, så det er ikke grunn til skam og vanære av den grunn.

Hvis jeg bytter ut begrepet tyngdekraften, med værekraften, så vil det bli stor protest, men

fremdeles, så vil det være enkelte som er enig.

Begrepet værekraften er et begrep som tyngdekraften, men begrepet værekraften fører til

mer behagelige drømmer ...

I modellen “enigheten”, så er det graden av enighet som bestemmer graden av psykose. Jo

mer enighet, jo mindre psykose er en grunnsetning innenfor denne modellen.

Modellen "inntrykket" også bør legges vekt på i forbindelse med psykoser.

Vi må skille mellom psykoser som er kollektive og psykoser som er individuelle, men vi må

innrømme at vi ikke, verken jeg eller noen andre er i kompetanse til å avgjøre hva som er

kollektivt og hva som er individuelt ? 

I møte med den enkelte kan det være klokt å være

åpen og ydmyk. En kan ikke vite om det er alle man møter i et vesen ? Og uten den enkelte,

så hadde ikke menneskene eller andre dyr hvert her.

Her ser vi hvordan en psykose kan oppstå. Dette som er skrevet over er virkeligheten for

mange. I eksempelet ovenfor, så startet psykosen i språket ved et begrep og et perspektiv

som ikke mange er fortrolig med. Historien er noen ganger historien om den ene som var

sinnsyk og som nå er helt normal. Vi er jo ganske normale alle sammen.

Det er det enighet om ?